Tanker om fremtiden
Jeg skriver og skriver og skriver. Fortid, nåtid, samtid og fremtid - tanker og følelser. Det er super terapi for meg. Jeg drodler litt rundt å få gitt ut en bok etter hvert muligens kanskje, jeg får se, det er uansett godt å skrive.
Siden sist så kan jeg fortelle at jeg stod på Rosa Sløyfe standen på Fornebusenteret tidligere i oktober, og det var utrolig givende. Så mye flotte mennesker som ville støtte opp ! Gode samtaler og masse latter, det var en flott kveld.
Jeg var forresten på intervju på en 50 % jobb jeg hadde innmari lyst på, jeg var 1 av 7 på intervju, 85 søkere. Jobben var på Frivilligsentralen i Sandvika og hadde vært midt i blinken! Men som du sikkert skjønner så fikk jeg den ikke. Faen også! Jaja, får vel napp på noe etter hvert tenker jeg, men det var shit også. Avslag på avslag på jobbsøknad er ganske tøft å få i lengden, jeg nekter å gi opp men må kanskje bare innse at jeg ikke finner noe, nei der kom den negative stemmen inn, klart jeg finner noe! Ble kontaktet av en i valgkomiteen i Brystkreftforeningen i dag, og jeg stiller meg til valget som er i januar. Det er et meningsfylt styreverv som jeg gleder meg til å ta fatt på!
I går gikk jeg en lang tur i skogen og fant masse traktkantareller og faktisk en liten kantarellfamilie. Det er så vakkert i skogen, jeg elsker sopptur, for da er jeg i min egen verden, med nesa ned i mosen for å se, sjekke skogbunnen, er det riktig bunn her, lyng, mose, trær, er på jakt på en måte, og blir usedvanlig lykkelig når jeg finner noe! Det har en sterk terapeutisk effekt på meg. Jeg elsker det!
Hva med fremtiden? Er bekymret for økonomien min som er heller slunken. Det er ikke alltid lett å se for seg at alt løser seg, selv om jeg må si det til meg selv. Jeg går på AAP enda og håpet er at jeg får jobb. Shit det er slitsomt å ha den usikkerheten, tar energi fra meg som jeg kan bruke på mer positive ting for meg selv. Innmari sliten av å ha det sånn! Unnskyld, måtte bare blåse ut litt!
2 års kontrollen, mandag skal jeg til Brystdiagsnostisk senter i Drammen på 2.årskontrollen. Det gjør meg nervøs og jeg kjenner veldig på det. Blir tung i bena og klump i magen. Det trigger frykten igjen, men jeg vet det går bra.
Mye vondter, sliten og trett, fatigue. Lærer hele tiden å dele opp kreftene mine. Bomull i hodet, innmari dårlig hukommelse, dårlig konsentrasjon. Typiske senskader sier onkologen og fastlegen min. Jeg er jo så glad for livet uten kreften og alle sier jeg må være glad for jeg er frisk! Selvsagt er jeg glad selve kreften er borte, men vel jeg er ikke frisk. Ja frisk fra selve kreften, men det er så mye mer dessverre. Er mer «syk» nå enn før jeg startet behandlingen, da kjente jeg meg helt frisk! Kjenner meg hudløs innimellom. Veldig sårbar, naken liksom. Noen dager veldig lyse og positive, alt går. Så er det helsvart, man orker ikke noe, kroppen sier stopp og hodet er bomull, fatiguen er der.
Bare gå deg en tur så kjenner du det bedre. Ja når jeg orker å gå så gjør det det, men ikke alltid, må posjonere kreftene så jeg rekker lengst mulig. Sover mindre nå som jeg regulerer energien bedre.
Nå har jeg klagd nok her, men godt å få det ut! Det er sånn jeg har det, og jeg vet det er mange andre som har det mer eller mindre likt. Vi har heldigvis mange fora hvor vi kan dele erfaringer og få/gi tips til hverandre, takk til dere!
En positiv ting! Jeg har bestemt meg for å prioritere pengene mot en retreat i Spania i mai. Jim Carlsen har en mindfulness samling der med yoga i soloppgang, meditasjon, kurs og sosialt samvær. Gleder med sykt masse!
Jeg er så glad i mine kjære to sønner, Andreas og Marius. Vi har så mye moro sammen, latteren sitter løst! De er bautaer for meg når det røyner på. Vi tre har vært gjennom mye sammen, både med livet generelt, kreften min og ikke minst med alkoholproblemene jeg har hatt. Jeg er uendelig takknemlig for dere begge to gutta mine.