"Jeg vet"

I dag er det litt over 4 år siden mamma døde, og først nå klarer jeg å høre sangen "Jeg vet" av Siri Nilsen uten å bryte ut i tårer.

Jeg spilte den sangen for mamma mens hun levde og sang den for henne da hun lå for døden på Ullevål sykehus. Det var særlig denne strofen som festet seg hos meg: "Når man er redd det man ikke forstår, men jeg vil høre noen si at også dette, det skal gå over". Jeg syns sangen var så treffende at lillesøsteren min og jeg dro til et studio for å spille den inn slik at vi kunne ha den med i begravelsen. Vi hadde aldri klart å synge den live. Jeg husker at jeg fikk tørkepapiret til mormor fordi jeg gråt så voldsomt da den sangen ble avspilt. Det var da jeg skjønte at det virkelig var over, over for mamma.

Hvor mye skulle jeg vel ikke gitt for å snakke med henne én gang til? Bare snakket om hva som helst, eller aller helst ville vi nok snakket om samboeren min. Han som du aldri fikk møte, han som jeg traff rett etter du døde. Jeg syns veldig synd på dere begge fordi dere gikk glipp av hverandre, men aller mest syns jeg synd på mine fremtidige barn. De får aldri treffe deg og jeg vet at du hadde blitt verdens beste mormor.