Takk til alle dere som deler!
De fleste av oss helsepersonell har ikke hatt kreft, og kan aldri fullt ut forstå hva det vil si å gjennomgå en kreftbehandling eller å leve med kreft. For å ha en mulighet å sette seg inn i deres situasjon, dere som har kjent det, eller kjenner det på kroppen, så er vi avhengig av deres åpenhet. Om det er på legetimen, samtalen med sykepleieren, i en blogg, på andre sosiale medier eller andre steder. I går på Radiumhospitalet, da Ida og jeg stod foran en stor gruppe helsepersonell, ble det veldig tydelig for meg hvor ensomt det kan være for dere som deler. Her sitter det så mange “eksperter” som kanskje ikke deler alle deres tanker og meninger. Da er det tøft å stå alene og si, “det er sånn jeg opplever det”.
Så til Ida @kreftutenfilter (på Instagram) og alle andre som er åpne om deres kreftsykdom, behandling og tiden etterpå. Takk! Som en av de i salen sa i går, “du har kanskje ikke i en vanlig jobb Ida, men du jobber hele tiden”. Du jobber med å få andre å forstå, og for å få andre til å føle seg mindre alene, det står det stor respekt av!
Tilbakemeldingene fra de som hørte på var for øvrig; “et av de beste fredagsmøtene, håper de sitter igjen med følelsen av varme fra salen, viktig tema, tøft og informativt”.
Nedenfor kan du lese Idas opplevelse av gårsdagen på Radiumhospitalet.
I går var jeg så heldig som fikk være med Lotta fra Kreftkompasset å holde foredrag på radiumen for leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Stort å kunne få stå foran en gjeng med hverdagshelter å snakke, må ha gjort noe riktig når jeg får muligheten til det. Foredraget var klokken 08.00, og jeg skulle på kontroll 11.15. Med lite søvn og en nervøs kropp som var overbevist om tilbakefall, var jeg ikke på mitt sterkeste. Jeg klarte ikke å legge fra meg tanken på kontroll-timen. Etter å ha kommet meg igjennom å si noen få ord og en ganske så utfordrende spørsmålsrunde var jeg ferdig.
Den første som kom bort til meg etter foredraget var strålelegen min, som fulgte meg tett opp under første behandling. En som var og fortsatt er en trygg person for meg. Med en gang jeg så han brakk jeg helt sammen i tårer, jeg var redd - men foran han var det trygt. Han gjorde så godt han kunne for å skjerme meg, og tok meg med i kantina for å snakke og roe meg ned. Tror vi satt å snakket i 20 min, der 15 min. var at han hørte på meg og roet meg ned samtidig som han skjønte bekymringen min. De siste 5 minuttene fikk han si det han egentlig skulle si til meg, han syntes jeg var flink, og at jeg hadde vokst utrolig mye på denne tiden. Det var utrolig godt å høre.
Lotta kom, vi snakket sammen - og hun fulgte meg tilbake til hotellet. Når jeg kom inn på rommet ringte telefonen min, og det var strålelegen jeg nettopp hadde snakket med. Han hadde sjekket CT-bildene og kunne berolige meg om at de var helt fine. Han er ikke den som følger meg opp nå, men han er en lege, hadde tilgang til bildene og mulighet til å gjøre timene veldig mye lettere for meg - og det gjorde han!
Han ga beskjed til legen og sykepleieren som skulle ha timen at jeg allerede hadde fått beskjed, så kontrollen hadde bra stemning fra første stund. Tusen takk til den flotte strålelegen, fantastiske Lotta, Kreftkompasset og dere som ga meg tilbakemeldinger på radiumen og som har sendt i ettertid på Facebook og Instagram. Kjipt å ha kreft, men heldig med helsepersonellet som tar seg tid og viser at de bryr seg.