Som sykepleiere har vi blitt kjent med mange pasienter, pårørende og andre relasjoner til den som har fått kreft. Mange av disse møtene er sterke opplevelser som vi for alltid vil huske. Vi har fått ta del i mange triste stunder, men også mange hyggelige, morsomme og tankevekkende øyeblikk. I denne bloggen deler vi våre tanker og erfaringer som sykepleiere. Du vil også møte gjestebloggere som deler sine historier og opplevelser med oss.
Mari Solum Grimstad
Mitt navn er Mari, jeg er 41 år og mamma til tre. Vi har en katt, en hund og bor i et hus med en hage. I august 2023 ble jeg enke. Vi mistet da barnas pappa og min mann etter 5,5 år med uhelbredelig kreftsykdom - men også etter et 41 år langt meningsfullt liv.
Jeg vil dele tanker og refleksjoner rundt det å leve tett på alvorlig sykdom, å kunne få dø hjemme og litt om det vi øver oss på nå; leve livet som uunngåelig går videre.
Camilla Bøe
Mitt navn er Camilla. Jeg er 42 år og kommer fra Skien. Jeg er gift og har to ungdommer. Jeg er utdannet barnevernpedagog, men er for tiden ikke i jobb. Jeg lever med ondartet hjernesvulst. Jeg fikk vite at jeg hadde kreft 4.8 2019. Da hadde jeg et kraftig epileptisk anfall og en svulst grad 2/3 ble funnet på venstre side.
Jeg ble operert og da fikk de fjernet ca 80% av svulsten. Det tok noen uker å komme seg etter operasjonen før jeg startet med stråling (33 ganger) på Radiumhospitalet. Deretter hadde jeg 12 kurer (1 år) med cellegift. Nå går jeg til kontroller hver 4.mnd og skal gjøre det en god stund. Kontroller blir det resten av livet, men forhåpentligvis litt sjeldnere etterhvert.
Dette har vært tøffe tak for kroppen. Nå prøver jeg å finne ut av fatiguelivet og alt det fører med seg. I tillegg har jeg nevropati. Jeg er opptatt av å vise det ekte livet, både oppturer og nedturer. Det er også viktig for meg å finne de "små" hverdagsøyeblikkene rundt meg 🍀
@ordfratanker
Frid Langsrud
Jeg er Frid. Jeg er fri, jeg er ferdigbehandla (sommer 2021), jeg er frisk - og jeg har nok litt fatigue…. Jeg er dypt takknemlig for livet. Det dyrebare livet som er NÅ. Før jeg ble kreftsyk var jeg også veldig glad i livet, og nå etter brystkreft, har jeg en enda dypere kontakt med takknemligheten og storheten i livet og det å leve fra min egen storhet.
Min reise med brystkreft var ganske «mild» i forhold til hva mange andre har opplevd og opplever. Allikevel kjenner jeg at jeg også har noe å bidra med, noe å dele, fordi jeg kjenner verdien av å dele – og at vi alle har vår unike historie – som er vel verdt å dele.
Jeg har alltid likt å skrive og gjennom hele denne sykdomsreisa har jeg skrevet. I tillegg har jeg brukt andre former for å uttrykke meg; stemme, bevegelse, male, musikk, foto, sang, små videosnutter… Jeg har kjent en slags «push» fra livet om å dele, men jeg har ikke helt skjønt i hvilken form, nettopp fordi det er så mange ulike uttrykk.
Kari Dahl Gullikstad
Jeg heter Kari og er 61 år, bor alene, har to barn på 26 og 29, og nå har jeg akkurat blitt bestemor til en fin jente! Mai i fjor (2023) fikk jeg påvist lymfekreft. Jeg fikk raskt vite at det var gode sjanser for at jeg skulle bli helt frisk. Jeg gikk gjennom en kombinert cellegift- og immunterapi behandling og ble erklært kreftfri i november. Nå blir jeg fulgt opp hver 3. måned på Radiumhospitalet.
Jeg synes det var tøft å få diagnosen, gå igjennom den krevende behandlingen, forholde meg til plagene etter behandlingen og leve med frykten for tilbakefall. Allikevel kjennes det som jeg har stått godt i det, og at gleden over hverdagen og fremtiden overskygger fokuset på kreften i større grad for hver dag som går. I dag jobber jeg ikke, men har fremdeles et håp om at jeg skal kunne finne en måte å jobbe på som ikke går utover helsa.
Det var naturlig for meg å dele kreftprosessen i sosiale medier. Det ville betydd så mye for meg om mine ord kan bidra til å hjelpe andre ❤️
Ylva Bloch-Hoell
Jeg er mor til en seksåring, er utdannet førskolelærer og bor i Oslo. Da jeg var 36 år fikk jeg brystkreft, og nå som som 40-åring har jeg fått tilbakefall. Jeg har fatigue og er 60% ufør. Elsker jobben min og hadde håpet å kunne jobbe mer, men det kommer an på hvor mye denne behandlingsrunden stjeler av fungeringen min.
Miriam Hellvik
Jeg heter Miriam og er så heldig at kreftkompasset vil ha meg som gjesteblogger. I 2012 da jeg var nybakt mamma til nr 4 i søskenflokken ble jeg akutt kreftsyk. Det viste seg å være en sjelden form for kreft som går under navnet Choriocarcinoma. Flertallet av leger har aldri hørt om den, og mange sykepleiere klarte ikke uttale navnet. Da jeg ble innlagt var jeg så syk at kreften hadde fått spredt seg til lungene mine, skjeden, bukveggen, lever og milten. Jeg har fått beskjed i ettertid at jeg ville nok bare levd 1-2-3 dager til. Heldige meg midt oppi alt så responderer denne krettypen godt på cellegift og krefttypen er helbredende. Etter en bein tøff behandlingsrunde ble jeg kreftfri, men ikke frisk. Jeg er 100 % uføre den dag i dag pga fatigue og alle utfordringer den har med seg. Jeg bruker den energien jeg har til å ta vare på meg selv, mannen min og våre 4 unger. Jeg vil bruke denne bloggen til å dele gleder, oppturer , nedturer, tanker, bekymringer og utfordring med livet som kreftoverlever og i tillegg være mamma til 4 herlige fra alderen 8 til 15 år. #Reddetlivskalogsåleves