Rekonstruksjon = punktum for kreften!

Jeg var heldig og hadde brystbevarende operasjon for 2 år siden, det vil si at store deler av brystet er intakt. Rekonstruksjonen min innebærer å først fjerne det gamle arrvevet etter den operasjonen, for så å hente fettvev fra sideflesket mitt.

Operasjonsdagen, jeg er nydusjet med operasjonssåpen hibiscrub. Kompresjonsstrømpene er på og jeg er heltent på å få dette i gang, ikke redd i det hele tatt, bare spent som faen!  

Nå sitter jeg på venteværelse med tre andre som også skal opereres, ingen sier noe, hva skal de opereres for tenker jeg, før jeg begynner å lese i boken min, det er tydeligvis forsinkelser. Det er en veldig sint mann på gangen, veeeeldig sint, han skjeller ut helsevesenet, har så mye smerter og er dønn fortvilet. De får roet han ned. Han er sikkert helt desperat av fortvilelse. Stakkars kar, håper de fikk operert det de skulle denne gangen. Hatten av for sykepleierne som står i det, de gjør en fantastisk jobb med alle slags mennesker.

Endelig blir jeg kalt inn til kirurgen min, Ståle, for å gå gjennom alt en gang til. Han tegner på puppen, på sideflesket og her og der, et skikkelig kunstverk! Han har sitt system sier han, og tegner på den måten han jobber. Jeg må bare stole på at det blir bra.

Så er det inn og skifte til sykehusskjorten og så et nytt venteværelse. Her får jeg noen tabletter jeg skal ta, sterk antibiotika, kvalmestillende, paracet og en sterk smertestillende. Så er det mer venting. De er så søte her og passer veldig godt på meg hele tiden, en spesiell takk til Pernille. 

Det er helt stille, det er skikkelig grått ute, jeg ser på regnet som sildrer nedover vinduet. Men jeg er så tørst! Har fastet siden midnatt og kun drukket til tablettene jeg fikk, så sabla tørst. Akkurat når jeg tror jeg skal krepere av tørst så blir jeg geleidet inn til enda et venterom hvor jeg blir lagt på en seng, her ligger jeg og venter i 30 min til, får på meg hårnett og kjenner meg uber sexy! Leser Se og Hør.

Endelig trilles jeg inn til operasjonsrommet, her er det jaggu stor aktivitet. To sykepleiere i et hjørne som gjør klar medisinsk utstyr, jeg ser den lange staven de skal bruke å røske i sideflesket for å flytte fett opp i brystet mitt. Og så er det to anestesileger og en trainee som får grundig opplæring i hvordan sette veneflon på meg. Har ikke lyst å vøre stikkepute i dag, men slapp det for hun er flink og får til på første forsøk. Og jeg lærte litt om det også (gosh man blir virkelig ekspert i å være pasient). Ligger på ryggen og stirrer opp i de enorme lyktene som snart skal tennes. Anestesilegen sier at jeg nå har to oppgaver, 1 å puste dypt, 2 å tenke på et godt sted å være, for narkosen kan bli veldig «virkelighesnær og kraftig». Så sovner jeg som jeg skal og våkner opp på post operativen ca kl 16.30. Operasjonen tok  ca 1,5 time. Nå er blodtrykket mitt altfor lavt og jeg blir liggende i tre timer før de er fornøyde nok til å sende meg opp på sengeposten, jeg er heldig som ikke er kvalm og uvel som mange blir etter en narkose. 

Før jeg sendes opp kommer kirurgen innom, han er kjempefornøyd med resultatet, og han sier at det mest sannsynlig blir en operasjon til om ca 3 mnd for å få det «perfekt», men ikke sikkert det er nødvendig. Vi må se hvordan det blir. Jeg skal til kontroll og sårpleie om to uker, da vet jeg mer om det. Jeg har et eldgammel stygt blindtarm arr (53 år gammelt…) og den har han også jobbet med for å få pen, utrolig god service må jeg si. Jeg er kjempeglad og alt ser veldig bra ut! Og jeg er lettet, så utrolig lettet. 

Og jeg er så sulten. De skal være glad for at jeg er sløv at narkosen ellers hadde jeg ikke vært morsom å være sammen med. Nå er jeg på sengeposten hvor jeg skal være over natten og  de har spart på en middag til meg og jeg får opp nivået på blodsukkeret igjen. Det er ikke vondt i puppen i det hele tatt, men det begynner å kjennes godt der de har røsket i sideflesket, det kjennes som jeg har fått skikkelig juling. 

Jeg er heldig som har Hege i nabosengen, hun er en solstråle og vi har pratet høl i hodet på hverandre. Masse deilig latter og gode samtaler. Kjempejente som jeg håper å holde kontakten med.

Men æsj det er ikke lett å sove, jeg våknet etter en time, ca kl 01.30 og forsøker finne en stilling men det gjør vondt på begge sider, smertestillende funker ikke. Så jeg gir opp og går til tv stuen, lettere å sitte oppe og se på teite såpeoperaer midt på natten.

Sånn i 06-tiden begynner sykehuset å våkne igjen, og etter en frokost som jeg slukte, kommer Ole Petter og henter meg, og kjører meg hjem til han. Jeg skal ikke være alene første døgnet. 

Jeg var ganske fornøyd med brystet før denne operasjonen, men valgte likevel å ta rekonstruksjonen, av flere grunner. Først og fremst for det er et slags symbolsk punktum for kreften, nå er jeg ferdig med den! Jeg er nok også litt glad for å få fasong og brystvorte igjen, brystet var jo ikke veldig pent. Jeg hadde et søkk i brystet, nå er det borte, men det er ikke hovedgrunnen, nå er det punktum for kreften!

 Oppholdet på Bærum sykehus var et flott opphold, jeg roser igjen helsevesenet, så mange fantastiske mennesker. De er engler og jeg er veldig takknemlig for å ha dem her!