Har jeg prioritert feil?

Jeg sitter nå i min helt egen leilighet, som jeg har totalrenovert - og det er ikke noe hemmelighet at det har kostet penger. Grunnen til at jeg har fått til det er at jeg har spart og hatt en forsikring som jeg var så uheldig å få bruk for. Følelsen jeg sitter igjen med en litt blandet. 

Jeg er kjempeglad for at jeg har fått muligheten til dette, og jeg er kjempefornøyd med resultatet. Alt ligger tilrette for at jeg kan stortrives her, noe som jeg også gjør. Det er bare en ting, eller kanskje fler ting satt sammen til en stor, som ødelegger denne gode følelsen. Har jeg feil-prioritert disse pengene?

Sjansen for at jeg skal igjennom flere behandlinger i livet mitt er stor, og sjansen for at behandlingen kommer til å skje hos en privat klinikk er også ganske stor. Og det er heller ingen hemmelighet at det også koster penger - veldig mye penger. Da er det er litt fælt å tenke på at den leiligheten her kanskje har kostet meg 1 år med behandling. Bare det at jeg har gått fra å tenke hvor mange par med sko jeg kunne fått for de pengene, til å tenke hvor mange poser med cellegift eller immunterapi jeg kunne fått er ganske ekkelt. Det gjør vondt at det er sånn.

Jeg prøver bare å ha fokuset mitt på å leve her og nå, men det er vanskelig når disse tankene dukker opp. Jeg har så trua på forskning, og at det skal komme en løsning. Jeg har også håpet på at disse medisinene som allerede finnes - og de som i fremtiden kommer - blir tilgjengelig for oss alle. Enn så lenge må jeg kanskje leve med disse tankene, men sånn er det vel for oss som går og venter.