En kreftsykdom berører ikke bare deg som blir syk. Den berører også familien, vennene og kollegaene dine. Mange som får kreft sier at det er tøft, men at de tror det er verre for de nærmeste. Og kanskje er det ofte sånn, at å stå på sidelinjen og ikke vite hva man kan gjøre for å hjelpe, samtidig som man er redd for å miste sin kjære, er tøffere enn å håndtere egen sykdom. Forskning viser at pårørende har et høyere stressnivå, mer angst og depresjon enn den som er syk. Derfor er det viktig at også de pårørende får god støtte og veiledning.

Hvordan er det normalt å reagere når en du er glad i blir syk? Det er naturlig nok individuelt, og avhenger for eksempel av hvem som er syk og hvordan mulighetene for å bli frisk er for den som står deg nær. Men det kan være godt å vite at redsel, sinne, tristhet, dårlig samvittighet og skam er helt vanlig å oppleve.

Du kan føle skam fordi du tenker tanker du ikke er så stolt av. Søsken kan være sjalu på en søster eller bror som får så mye oppmerksomhet nå når vedkommende er syk, eller en ektefelle kan være så sliten at han eller hun ønsker at den som er syk blir innlagt på sykehus. Og mye annet, å bære på tankene alene kan være tungt samtidig som det kan være vanskelig å fortelle om dem. Men hvis du tør, vil det som oftest gjøre tankene mer ufarlige og lettere å bære. Kanskje oppdager du også at andre rundt deg tenker tanker de synes er vanskelige å prate om.

Å være pårørende er ofte frustrerende fordi du kan føle deg maktesløs og du opplever kanskje at det er lite du kan gjøre for å hjelpe. Det er energikrevende å stå i den situasjonen over tid. Derfor er det viktig at du som pårørende tar godt vare på deg selv og tar pauser fra hverdagen, selv om pausene blir korte kan de gjøre underverker for resten av dagen.

Kapitel 6 i boken «Hver dag teller – livet etter kreft» handler om relasjoner og det å være pårørende.