Å bli vanlig syk gjør meg redd

Nå har jeg akkurat vært syk.
Vanlig syk.
Luftveisinfeksjon.
Hver gang jeg blir vanlig syk blir jeg redd og engstelig.

Det bringer frem følelser i meg som er så vonde, fra den tiden jeg var kreftsyk uten at jeg visste det. Det var nemlig de første symptomene som meldte seg, symptomer på en luftveisinfeksjon. Det trigger frem følelser fra da jeg lå hjelpeløs på sofaen mens en ukjent gjest flyttet inn i kroppen min. Mens jeg hostet og harket og til slutt hostet blod.

Jeg ligger mye på sofaen og sengen i løpet av dagene mine, pga fatiguen, ja for å hvile meg mellom slagene, slik at jeg skal komme meg igjennom dagene mine. Men når jeg er vanlig syk, føles det annerledes.
Det skjer noe med psyken min.
Det kjennes så intens i kroppen min.
Når jeg er vanlig syk hater jeg å høre på livet som foregår utenfor, da hater jeg å høre på mannen som tar ut av oppvaskmaskinen, for jeg husker tilbake da jeg lå der på sofaen, kreftsyk med min nyfødte baby og ikke deltok. Jeg hørte på livet rundt meg og var så syk som det ikke går an å beskrive med ord.

Jeg har hostet i noen uker nå.
Hostet til kroppen vrengte seg.
Klart det drar opp mange traumer for meg.
Disse traumene fra da kreften usynlig spiste seg inn i begge lungene mine.
Jeg trodde disse traumenen skulle bli bedre med tiden, men når vanlig sykdom rammer, så blir disse traumenen nesten verre jo lenger tiden går.
Jeg er åpen om det og forteller det til mannen min slik at han vet hva jeg kjenner på når jeg er syk, det hjelper for meg å kunne si det høyt til noen.
Det bringer frem så mange vonde minner og redselen om at jeg bare blir sykere og sykere melder seg alltid.
Kroppen går inn i krisemaksimering.
Jeg blir redd for å dø selv om det bare en vanlig infeksjon som alle og enhver har innimellom, men for meg blir det som en gammel film som spoles tilbake.
Det er vel en av disse psykiske senskadene som følger med i livet etter kreft.
Ja, for det er mye psykisk som påvirker livet etter kreft, hvertfall for meg.
Angsten, frykten for ny sykdom og det som var den gangen.
Denne virusinfeksjonen som ungene mine brukte noen dager på å kommer over, brukte fatiguekroppen min 14 dager på. Det handler ikke om at jeg har et dårlig immunforsvar, det handler om at kroppen allerede har så mye å arbeide med pga fatiguen.
Derfor gjør jeg alt jeg kan for å holde meg frisk.