Det har aldri vært lettere å redde et liv enn nå. Så takk til alle som holder avstand, takk til alle som gjør sitt beste for å holde smittevernsreglene.

Jeg, som alle andre, har lyst til å møte vennene mine og familien min. Jeg vil klemme dem og ikke tenke på smittevern. Jeg vil leve et liv der jeg har det fint før, imens, og etter at jeg har vært sammen med noen - og ikke tenke på munnbind, antibac, antall nærkontakter og avstand. Akkurat nå er livet sånn at vi må ta hensyn, ikke bare for oss selv, men også for alle andre. I 2016/17 tenkte jeg «det skjer jo ikke meg» - jeg trodde jeg var udødelig på en eller annen magisk måte. I dag vet jeg at det kan skje meg og det kan skje de jeg er glad i.

Vi har alle levd med en kjip og ny situasjon i et drøyt halvt år nå. Covid-19 kan ramme alle - det eneste som er sikkert er at ingen er «fredet» fra denne sykdommen. Men akkurat det virker det som noen tror.

Joda, flesteparten klarer seg fint - men det er ingen som har noen garanti for å slippe unna. Jeg har ikke lyst til å «teste» koronaen, smitte noen og heller ikke lyst til å se den på nært hold.

Jo mer vi lever livet akkurat som vi vil nå, jo lenger tid tar det før vi kan begynne å leve bekymringsfritt igjen.