Å være mer enn en pasient

Å være i kreftbehandling er tungt. Og det gjør meg til en pasient. Jeg møter en hel masse sykehuspersonell og andre helsearbeidere. Vi møtes med en dynamikk hvor jeg er den svake, de skal hjelpe. Hele premisset for møtet er nettopp dette, at jeg trenger noe fra dem, det er essensielt at de gir meg det jeg trenger. 

Det gjør, over tid, noe med selvfølelsen min. Jeg må gjenta til flere hvordan jeg har det, ramse opp bivirkninger og plager, får medlidende blikk, og av og til tips om hva som kan lindre.   

Da jeg nå for andre gang fikk vite at jeg skulle i kreftbehandling begynte jeg å skru av livet. Skru av jobben, skru av vervet i borettslaget. Legge egne og andres forventninger til meg svær lavt nede. Jeg følte det som jeg ryddet meg ut av det livet med faste avtaler og oppgaver. Jeg fridde meg for ansvar. Og det føles ikke godt. 

Så måtte jeg gi beskjed til skolen, så jeg visste at jenta mi er sammen med voksne som vet. Og så en mail til foreldrene i klassen. Alle må vite, ingen skal være i tvil, og ingen skal kjenne at det er skummelt å spørre. 

Da alt dette var gjort var jeg ganske tom, og veldig trist. Hva var igjen av meg? Hvem er jeg nå? Nå er jeg en pasient. Kreftpasient.

Men å være kun en pasient er veldig lite givende. Det er godt i situasjonen, å kunne ta imot hjelp og råd, og å vite at jeg får god behandling. 

Men, det oppstår en tomhet, en tomhet som er vanskelig å få øye på, men som likevel er sterkt tilstede. En tomhet som omslutter meg, innimellom er tomheten altoppslukende. Og jeg liker det ikke. Jeg liker det absolutt ikke. 

Så er det en, en i alle disse tingene jeg har skrudd av, den aktiviteten som var vanskeligst å skru av, som ber meg om å ikke skru av. 

«Du er viktig for oss. Vi skal ikke bære deg gjennom, vi skal gjøre dette sammen. Vi er en gruppe som vil tape på at du ikke er med. Vi setter pris på dine innspill og håper du vil fortsette. Vi trenger deg i gruppa, selv om du ikke vil gjøre like mye som oss.»

Det er det livet nå burde dreie seg om nå, å være mer enn en pasient. Å ikke bare være en pasient. Å være pasient kun når det er nødvendig. 

Ellers vil jeg prøve å være alt annet enn en pasient. Jeg vil være nyttig.