Påfyll

Påfyll i mitt «reddet liv skal også leves» har stått på pause igjennom coronaen og det har gått ut over psyken min har jeg kjent.

Slike ting som gjør at livet blir finere og lettere å håndtere når hverdagen består av senskader for meg som survivor i livet etter kreft.

Jeg og mannen min har hatt et døgn i Oslo.

Vi spiste god mat, hvilte og var på konsert.

Jeg trenger slike ting som vi har gjort dette døgnet for å kjenne litt på selve livet innimellom og jeg gleder meg over at det er mulig igjen.

Jeg vet at mange ikke har muligheten til å reise pga økonomi i livet etter kreft så mener ikke å gni noe inn. Jeg føler meg heldig som kan og tenker at det skal jeg heller ikke ha dårlig samvittighet for.

Jeg elsker å reise selv med fatiguen på slep.

Og som jeg har skrevet blogginnlegg om tidligere (🤔) så reiser vi på fatiguen sine premisser.

Jeg trenger absolutt pause fra virkeligheten og pause fra masse energityver jeg har hjemme i hverdagen min, som jeg kan bruke på andre ting når vi er ute i verden.

Jeg trenger ting å glede meg over og se frem til.

Det er rett og slett livsnødvendig for meg i dette ganske så ensformige livet etter sykdommen. Den hverdagen består av lille runden og å bruke den enerigen jeg har på å være mamma.

Det er kjempeviktig i livet etter kreft å ta vare på sin psykiske helse, for den er fryktelig sårbar etter sykdommen. Det er en god ro i sjelen og jeg har «landet» etter 10 år i livet etter kreften og funnet min måte å leve på, slik at det skal være verdig og fint for meg og i tillegg kan jeg si at jeg er lykkelig.

For lykkelig kan jeg være selv om livet består av senskader.

Så er det viktig at selv om det som funker for meg og mine senskader, så er det ikke sikkert at det funker for deg og dine senskader og tilbake samme veien.

Noen dager kan jeg være «sprek», andre dager ikke, og noen ganger funker en aktivitet kjempebra en annen dag kan jeg bli helt ødelagt av samme aktivitet.

Vi er alle sammen forskjellige