Livet er pyton, men livet er også det fineste
Livet er det fineste, det er ikke alltid jeg hverken klarer å skrive det eller si det høyt.
For livet etter kreftsykdom er ikke alltid det fineste og det føles ganske urettferdig, teit, trist og dumt og ja, mange dager heilt jævlig (unnskyld språket) men jeg leter aktivt etter det fineste hver eneste dag.
Og på ferie som jeg akkurat har vært på nå så kjentes det virkelig ut som livet er det fineste.
I livet etter kreften, med senskadene så trenger jeg øyeblikk av pause, frihet og mentalt påfyll for å orke dette senskadelivet.
Når ungene mine er glade så kjennes det ut som livet er det fineste.
Når jeg er sammen med de jeg er glad i så kjennes det ut som livet er det fineste.
Det er mange øyeblikk i livet mitt tross senskader, at livet kjennes ut som det fineste og det kan nesten føles ulovlig ut å si når en 100% ufør og ikke har evne til å bidra i samfunnet.
Men jeg kan vel få være lykkelig selv om?
Og jeg kan vel få lov til å si at livet er det fineste. Selv om det også er heilt pyton.
Kjære kreften.
Kjære senskadene.
Dere begge har gjort mye vondt i livet mitt.
Kreft er skummelt og enda skumlere er det når en selv blir kreftsyk.
Det vet jeg.
Jeg har vært fryktelig mye sint på deg kreften og sikker enda sintere på senskadene.
Dere har ikke vært enkle noen av dere og det er bare mine aller, aller nærmeste som har sett meg på det svakeste og ser meg på det svakeste.
Jeg kan velge å gå resten av livet mitt og være sint for at jeg fikk kreft og sint på senskadene som har ødelagt så mye, men da blir jeg bare fryktelig ulykkelig.
Jeg velger å se hva du lærte meg om livet, da du kom inn i livet mitt.
Du, kreften, du lærte meg hvor viktig det er å skape minner og gode øyeblikk.
Du kreften viste meg at livet er i dag, ikke i morgen eller om 1 år og det prøver jeg å leve etter så godt jeg kan sammen med deg fatiguen.
Jeg skulle ikke vært i live, men jeg fikk en ny sjanse i livet og det takker jeg for.
Kreften lærte meg hvor viktig det er å gi den klemmen, si til den du er glad i at du er glad i den, gi det komplementet til den du synes er fin.
Snuse inn den friske luften og høre fuglene som våkner til liv på våren.
Den nye sjansen jeg fikk i livet mitt prøver jeg å gjøre riktig, den sjansen prøver jeg å glede meg over, selv om senskadene er der hver eneste dag.
Jeg fikk en ny sjans til å se etter de små tingene som for meg blir kjempestore.
Jeg fikk en sjans til å få følge ungene mine inn i fremtiden selv om jeg klart blir redd innimellom.
Innimellom kommer frykten, hva hvis og hva om..
Da suger det langt inn i sjelen.
Har du møtt kreften en gang på det sykdomsnivået og behandlingsnivået jeg møtte kreften, så er det den største frykten at jeg må møte kreft på ny.
For hvor mange sjanser i livet får vi ?
Kreften og senskadene etter kreften har lært meg mye om selveste livet og energien min bruker jeg må det som gir meg påfyll og til de som vil bruke tiden sin på meg.
Jeg vil le, smile og ha det godt.
Ta ikke livet ditt for gitt.
Det er mange der ute som kjemper sin livs kamp som drømmer om akkurat det livet du lever.
Jeg har vært der og jeg er der.
Selv om jeg skaper meg min egen lykke.
Så drømmer jeg, jo aller mest om det livet som kanskje du lever, du som leser dette og er frisk, men nå er ikke et friskt liv et alternativ for meg.
Jeg har måtte innfinne meg med denne tilstanden i ingenmannsland og gjøre det beste ut av det livet jeg fikk skjenket.
Møte med kreftsykdom og det livet som kommer etterpå er fryktelig ensomt, det tror jeg vi alle overlevere er enige om.
Derfor er det viktig at vi forteller og deler til hverandre hvordan vi har det.
Nyt den gode årstiden vi går inn i alle sammen🌱
Livet
