En helt vanlig kreftoverlever

SKAL 2024 BLI DITT ÅR? Det året du får en helt egen mentor? 🌟
Hvordan er det å være ferdigbehandlet for kreft? Veldig forskjellig så klart. Mange klarer seg fint, er tilbake i jobb, er sosiale og fysisk aktive.

Men en stor gruppe får seneffekter, og de møter vi i Kreftkompasset. Vi mottar mange søknader til vårt mentorskapsprogram av personer som ønsker hjelp å komme ut i jobb eller stå i den jobben de har. Søknadene er veldig like, nedenfor får du møte «Kari», hun finnes ikke i virkeligheten. Eller kanskje er det så at Norge har veldig mange «Kari» og «Ola» som trenger hjelp?

Kari 45 år ble ferdigbehandlet for kreft for 4 år siden. Siden den gang har hun prøvd alt hun kan for å klare å komme tilbake til jobb og ha et «normalt» liv. Nå trenger hun hjelp.

Jobben har alltid vært viktig for Kari. Hun har i mange år jobbet som lærer, men ser at det kan være vanskelig å komme tilbake til den jobben hun hadde før hun ble syk. Hun er blitt følsom for lyder og blir fort sliten. Hun er gift, har to barn på 10 og 12 år. Familien forstår ikke hvorfor Kari ikke fungerer som før, og hun har problemer med å forklare hvordan hun har det, hun forstår det nesten ikke selv.

Hun føler skyld og skam fordi hun bare jobber 20 %, hun mener hun burde klare mer og i tillegg burde hun være fornøyd og glad. Men akkurat nå føler hun ingen glede. Hun burde være takknemlig også, for hun lever i beste velgående etter kreften sin, problemet er bare at hun ikke har det bra.

Kari orker ikke å være så sosial lenger, hun takker ofte nei til middager og jentetreff. Hun merker at hun ikke blir invitert like ofte lenger, og antar at venninnene hennes er lei av at hun aldri kommer. Hun føler seg veldig alene.

Samliv og intimitet er fraværende. Sexlysten er helt borte, og hun tør ikke legge seg inntil mannen sin. Fordi er hun redd for at han skal tro at hun vil noe mer, og hun orker ikke tanken på å skulle ha sex. Hun snakker ikke med noen om dette, ikke engang med mannen sin.

Det nærmer seg bursdag for et av barna og hun burde invitere hele familien, men bare tanken på alle forberedelser, høylytt prat og lyden når bestikket treffer hverandre når 10 personer skal spise middag, føles vanskelig å tenke på. Men hun vil ikke at tilstanden hennes skal gå utover barna, så hun kjører på og inviterer til bursdag. Etter bursdagen er hun sengeliggende i fire dager, helt tom for energi.

På grunn av at familien stort sett lever på én inntekt, sliter de økonomisk. Hun aner ikke hvordan hun og familien skal få et godt liv igjen.

Kanskje kjenner du deg igjen i deler av dette? Ønsker du hjelp og støtte i forhold til å kunne delta i arbeidslivet? Nå kan du søke om å bli med i mentorskapsprogrammet som har oppstart i februar 2024. Her vil du garantert møte andre som har det som du 🧡 Les mer om programmet og hvordan du søker her: https://www.kreftkompasset.no/deltager-mentorskapsprogram