Det er snart 12 år siden.

Det er Snart 12 år siden jeg kjente den iskalde marslufta på nesetippen da de fraktet meg inn i det lille gule ambulanseflyet.
Dyna var pakket
godt rundt meg og jeg var ivaretatt.
Så sinnsykt ivaretatt at jeg 12 år etterpå kjenner på tryggheten de ga meg❤️‍🩹
De strevde med å holde meg våken både i ambulanseflyet og i ambulansen for jeg kunne ikke sovne. For da var var muligheten for at jeg aldri våknet igjen

Det er Snart 12 år siden det i underetasjen på Radium stod klar et traumeteam med respirator i tilfelle lungene mine kollapset.
Det ER 12 år siden kroppen min var full av hurtigvoksende kreft.
Sinnsykt mye kreft folkens.
Lungene mine, skjeden, lever, milten, bukveggen. Alt står i journalene. Flaks i uflaks hadde kreften ikke spredd seg til hjernen.
Et lite utpust for de som var våkne og tilstede.

Det er nemlig vanlig for den kreften.

Overførbar kreft til forsteret.
Svulst ut fra morkaken som gjorde at de måtte sjekke om babyen også hadde kreft.
Det er Snart 12 år siden jeg fikk høre ordene som endret livet mitt for alltid❤️‍🩹
Det er Snart 12 år siden verdens tryggeste, beste lege som ble en av de viktigste støttespillerne stod og klappet meg på hode.
Det er Snart 12 år siden de hurtig satte en halv dose med cellegift i låret for å redde livet mitt. En hel dose hadde tatt livet mitt.
Den var så sinnsyk sterk.

Kroppen glemmer ikke
Sjelen glemmer ikke
Det er 12 år siden jeg igrunnen skulle dø, men jeg døde ikke🪩

Jeg ble revet i tusen biter for å overleve, men what the heck! Jeg lever🪩❤️‍🩹

Livet

«En dag skal vi dø, men alle andre dager skal vi leve» 🦋