Påan igjen- opp igjen

For bare noen måneder siden var jeg på en av mine årlige kreftkontroller. I forkant hadde jeg tatt CT av mageområdet, som viste ingen tegn til sykdom. Jeg dro derfor hjem med beskjeden og gleden av å være så frisk jeg kunne bli! 

Dette til tross for at jeg i lang tid hadde slitt mye med magen. Cøliakien og skjøtene jeg allerede har i tarmen, ble konklusjonen for den harde og oppblåste magen jeg kronisk gikk rundt med. Da jeg 3. oktober ble hasteinnlagt på sykehuset grunnet intense magesmerter som kom i rier utover natten, ante jeg ugler i mosen. 

Bildene viste en tydelig tarmslyng, noe jeg nå har lært at kan vær ganske farlig. For ikke å glemme- satans smertefullt. Samme dag, da ingen andre behandlingsmetoder fungerte, ble bukspretten en realitet. Min tredje på 7 år. Jeg var så ubeskrivelig skuffet og knust over å måtte åpne magen igjen.

Av en eller annen grunn, er utlagt tarm en av mine største mareritt. Og truslene om å kanskje våkne fra narkosen med pose på magen, skapte en enorm frykt. Hvordan skal jeg kunne surfe med en bæsjepose på magen? Hvordan skal jeg kunne åle meg nedi den sykt tettsittende drakten og ligge å gnikke magen mot brettet, uten at den skal gå hull i pose og innholdet smøres utover innsiden av våtdrakten? Hva vil kjæresten si? Hvordan vil samlivet vårt bli når en så intim kroppsfunksjon blir så synlig?

Jeg våknet heldigvis uten pose på magen, denne gang! Lettelsen var enorm. Det var dog en stor operasjon, og opererende lege kom innom meg flere ganger for å forklare hva de hadde gjort og sett. De hadde nemlig oppdaget noe suspekt på bukhinnen og tatt biopsi av dette. Jeg tror legen prøvde å forberede meg på at det de så, tydet ganske sikkert på tilbakefall av kreft. Men jeg var fast bestemt på å leve etter prinsippet «frisk til det motsatte er bevist». Og bevis er kun hvis biopsien kommer tilbake med positivt svar!

En måned gikk, før jeg fikk svaret på biopsien.

For knappe 2 uker siden ble jeg atter igjen diagnostisert med tilbakefall av kreft. #påanigjen. Hva som nå skjer, av behandling, er ennå ikke helt sikkert. Alt jeg vet er at jeg skal #oppigjen!