Vi sørger forskjellig

I går lyttet jeg til podcasten «Bertrands univers» og en samtale mellom mentaltrener Erik Bertrand Larssen og Jan Kåre Heiberg. For halvannet år siden mistet Jan Kåre sin kone og sin støttespiller Marthe på grunn av kreft.

I episoden forteller Jan Kåre at det er mange som har meninger om hvordan han skal sørge og hvor lang tid det bør gå før han finner seg en ny partner.

Hvordan kommer det seg at vi har så mange meninger om hvordan andre skal sørge? Kanskje fordi vi snakker så alt for lite om død og sorg. For sorgen er like personlig som alt annet i livet, og det må den få lov å være. Og det å møte en ny partner betyr ikke at sorgen og savnet av den man har mistet forsvinner. Alle må finne sin måte å leve videre på, og til deg der ute som har mistet noen du var glad i og som har funnet deg en ny partner, så fantastisk! 

Det finnes ingen oppskrift på hvordan håndtere en sorg, hvor lenge man skal være sykemeldt eller hva man skal gjøre for å komme seg videre. Alle finner sin vei, og vi andre som er rundt, vi skal støtte og være der som myk bomull rundt noen som for en kortere eller lenger periode er skjør og sårbar.