En velger like lite å bli pårørende som en velger å bli syk.

Det er ikke et valg å bli pårørende, det er dessverre en livssituasjon man blir kastet ut i som ingen kan velge bort når krisen med sykdom rammer.

De pårørende er de næreste støttespillere til den syke.

Pårørende er like mye ektefelle, foreldre, barn og søsken.

I vårt hus har det vært utrolig viktig å være ærlige og åpne med ungene våre når ting har skjedd.

Unger er observante.

De ser, hører og har en livlig fantasi.

Pårørendedagen, 22 september.

Kjære mannen min.

Min bauta når livet krasja.

Du ble kastet ut i et liv vi to ikke hadde sett for oss. Vi skulle gifte oss og få fire unger, drømmen om det perfekte liv.

Istedenfor satte livet på nødbremsa og kastet oss i et liv vi aldri var forberedt på.

Vi skulle få kreft.

Vi skulle kjempe en kamp sammen som jeg ikke unner min verste fiende.

Vi skulle bli kreftfri, men lite visste vi at vi måtte skape oss en ny normal som vi ikke hadde drømt om.

Takk du ❤️

Takk du for alt du gjør for meg og oss.

Takk for du gjorde kreftreisen lettere for meg, selv om du sto i det rene helvete selv.

Du stelte meg da jeg ikke orket løfte kroppen min selv.

Matet meg.

Våket over meg.

Pusset tennene mine.

Barberte hode mitt.

Satt sprøyter hver dag.

Tatt deg av hus og hjem.

Tatt deg av fire unger.

Kjørt på fotballtrening.

Handlet.

Tørket tårene mine.

Tørket snuen min.

Holdt meg i hånda.

Holdt rundt meg når jeg har grått meg i søvn

og grått meg til kramper.

Roet meg når angsten har tatt over.

Du ordnet legetimer, resepter, flybiletter.

Passet på at jeg fikk riktig cellegift.

Du ordnet med NAV.

Alt du har gjort for meg.

Vi tuller med at du er min støttekontakt.

Men du er altså min støttekontakt.

Lista er uendelig lang over dine oppgaver som du har hatt og har som pårørende, selv om jeg er kreftfri,

men lever med følgeskader av kreftsykdommen.

I tillegg, mor og far.. TAKK ❤️

Vi må aldri noen gang glemme eller undervurdere de pårørende når sykdom rammer.

Avlast med middagslaging, barnepass, klipp gresset, en god samtale over en kopp kaffi.

Bare vis at du er der, det skal ikke så mye til!

Om det bare er å møte blikket med et smil.

Gi den pårørende et friminutt.

Aldri spør, bare gjør det ❤️

Mannen min ble intervjuet i forbindelse med pårørendesenteret tidligere.

Intervjuet kan leses på :

https://www.parorendesenteret.no/min-historie/håvard-ble-navet-i-familien-da-krisen-rammet