De verdifulle hverdagsøyeblikkene 🍀❤️
Hverdagsøyeblikk er et ord som er veldig viktig og som betyr mye for meg etter jeg ble syk.
Men hvordan kan disse øyeblikkene hjelpe oss når livet butter?
Hvordan kan vi finne frem til dem når håpløsheten rår og tårene presser på?
Jeg øver hver dag.
Jeg øver på å se etter lysglimtene.
De enkle øyeblikkene som kan gi rom for å kunne puste litt, smile, kunne kjenne på en ro og en tilstedeværelse. Å kunne kjenne på at du er her og nå.
En stund etter jeg ble syk var det som om det gikk en vekker gjennom meg. En vekker som minnet meg på hva som er det viktigste i livet.
Det føltes som om alle inntrykkene rundt meg ble mye sterkere. Luften ble friskere, solens stråler varmet mer, kaffekoppen på morgenen smakte herligere, duftlyset på kvelden luktet ennå bedre og tid med venner og kjære ble fylt av sterkere kjærlighet og takknemlighet.
Jeg merket en stor endring på min egen tankegang. Å tenke fremover ble for vanskelig og tøft nå, for alt var så usikkert med meg og min helse. Fremtiden min ble for langt unna....
En slik omveltning og traume i livet gjør noe med tankene om livet og hva som er aller viktigst. Før jeg ble syk så jeg mye fremover og gledet meg til det som skulle komme.
Når jeg ble så alvorlig syk og livet ble så ekstremt sårbart kjente jeg etterhvert på noe veldig viktig:
"Det eneste du har her og nå er det du fyller øyeblikket med" (@ordfratanker).
Hverdagsøyeblikkene er rundt oss hele tiden. Vi behøver ikke lete så mye etter dem. De trenger ikke være store for å kunne bety veldig mye.
Akkurat nå sitter jeg og ser på juletreet min datter og jeg pyntet sammen istad. Det gir meg glede og takknemlighet.
Her om dagen hadde jeg en veldig dårlig morgen. Jeg ville egentlig bare ligge i senga, alt virket håpløst og tårene var ustoppelige. Etter en god stund ble jeg enig med meg selv om å prøve og komme meg ut av senga. Jeg bestemte meg for å gjøre én ting for meg selv som jeg vet pleier å være bra for meg (dette har jeg øvd på mange ganger). Om det viste seg at det ikke gjorde ting bedre, var det bare å legge seg igjen. Jeg bestemte meg for å lage meg en kaffe.
Så sto jeg der da, med håret til alle kanter, i pysjen, mascara under øynene og ventet på denne kaffekoppen. Det begynte etterhvert å lukte godt, for nytraktet kaffe lukter jo herlig!!! Inni meg skjedde det noe kjente jeg, en bitteliten glede over en forventning om noe godt og en liten stolthet over å ha ta tatt et lite skritt (stort for meg denne dagen) i riktig retning. Jeg endte tilbake i senga, med kaffen. Men skrudde på TV og en serie på Netflix. Det ble i grunn en fin pause fra tårer, tanker, redsel og frustrasjon.
Et lite skritt, men absolutt bra nok for meg denne dagen.
Jo mer jeg øver på dette, jo enklere blir det å ta disse små stegene i riktig retning. Men det må øves på, erfares og det er ikke alltid det går. Sånn er det for de fleste av oss tror jeg. For noen dager er bare altfor tunge. Og jeg har mange av dem, dessverre.
Men i dag har jeg en fin dag og da er det veldig godt å kunne fokusere på det som gir glede og mestring.
Og litt lykke 🍀
Håper du finner et lite eller flere hverdagsøyeblikk på din vei i dag.
Jeg kjøpte meg en bukett med fine roser i butikken.
Blomster gjør meg også glad.
Hilsen Camilla ❤️