Sorgen i #etterpålivet

Jeg har en sorg som kommer kommer å går.
Den sorgen er en sykt vond følelse som om noen vrir en kniv rundt i hjertet mitt.
Sykt sykt mye tårer.

Jeg mistet noen som jeg var glad i da jeg fikk kreft.
Nemlig meg selv.
Hvem jeg skulle være her i livet nå.
En ulmende kvalmenhet.
Sorgen over hvordan kreften på mange måter ødela livet mitt.
Sorgen over alt den har ødelagt for meg som mamma.
Alt jeg har stått på sidelinjen og bare observert i forhold til ungene mine for at jeg har ikke orket delta.
Småbarnstiden til 4 unger som bare er heilt borte.
Sorg over min plass mange steder her i livet.
Sorgen over at jeg er ufør og ikke kan jobbe for at kroppen ikke virker slik den skal her i #etterpålivet med senskader.
Skammen, sorgen.
Er mange sorger som hører kreft til og livet etterpå.
Sorg trenger ikke være døden.
Skammen er heldigvis borte.
For ingen skal få meg til å skamme meg.
Ingen skal få meg til å tvile på min verdi.
Min verdi er like stor som din selv om jeg ikke kan gå på jobb.
Selv om jeg ikke får lønnsforhøyelse og ros for den innsatsen jeg har gjort i år.
Sorgen må jeg leve meg og innimellom si «hei» til.
Heldigvis har jeg blitt mye sterkere og sorgen kommer sjeldnere.
Men den kommer.

Nå handler  #etterpålivet for meg seg om å gi meg selv livskvalitet og påfyll, ta tilbake livet litt på min måte i et sakte liv.
Livet er fint.
Livet kan være ganske fint selv om min plass på jorden ble litt annerledes enn det jeg hadde drømt om .

Jeg er enda Miriam❤️ 
Jeg må bare leve mye saktere enn deg.
Kanskje jeg en bedre Miriam? (Klisje)
Kanskje en mer smilende og reflektert Miriam ❤️
Kanskje på noen måter en lykkeligere Miriam enn det jeg ville vært viss jeg ikke hadde med meg den brutale livserfaringen jeg fikk etter kreften.
Jeg føler meg verdifull igjen etter mange år i sorg.
Jeg er verdifull.

Livet