Takknemlighet

Alt er julekaos rundt meg.

Jeg har ikke oversikt over hvilke gaver som er kjøpt inn, hvor jeg skal være hvilken dag neste uke, hvilke planer som egentlig er lagt for romjulen, om jeg rekker å vaske leiligheten, eller når det blir tid til å kjøpe juletre.
Jeg blir apatisk og stirrer på rotet, og prøver å få orden på listene.
Jeg løper rundt meg selv uten å løpe.
Det skulle vært stressende, og, ja, altså det er stressende.

 Men.

Jeg er så glad. Så takknemlig.
Jeg skal ikke på sykehuset i julen.
Jeg skal ikke være slått ut av cellegift.
Jeg skal ikke grue meg til CT.
Jeg trenger ikke to-tre luer for å holde varmen utendørs.
Jeg er ikke redd for å falle.
Jeg er ikke redd for å bli liggende i sengen eller sofaen på julaften.

Jeg skal være med. Jeg skal delta i julefeiringen. Jeg skal bli ør i hodet og utslitt av all maten, gavene, og lydene. Jeg skal gå rundt et juletre og synge. Jeg skal være dirrende fatiguesliten. Men jeg skal gjennomføre. Jeg kommer til å få det til.

Det er jeg uendelig takknemlig for.