Husker du Nangijala? Og Kirsebærdalen?

Der ligger det et hus du kanskje ikke har hørt om.

Et koselig gammelt steinhus, som de andre husene i dalen. Rett ved vertshuset, vet du. Du legger merke til det med en gang. Det ligger akkurat litt høyere i terrenget enn de andre husene.

Du ser benker og sitteplasser, lysthus til regndager, og varmelamper og tepper til sene kvelder og tidlige morgener. Herfra er det perfekt å se en soloppgang med en kopp te i hånden.

Hagen er stor, men fremstår som liten og intim. Den er full av blomster, frukttrær, bærbusker - det bugner av grønne planter. Du legger merke til huset og hagen på grunn av stemningen. Du kan kjenne varmen derfra, humøret og humoren, rausheten og omsorgen.

Du vil kjenne på et behov for å gå inn i hagen, og du vil vite at du er velkommen.

Her bor det en gjeng damer. Disse damene har kjent på en del av livets alvor. De vet hva livet er verdt. Og de har en hel masse å gi. Samholdet er sterkt og takhøyden stor.

De byr deg på samtaler, latter, god mat, en treningsøkt om det er det du trenger, eller hvile og stillhet.

Barna i Kirsebærdalen kommer innom ofte. Her kan de få den omsorgen de trenger. Her fins all den kjærligheten barn i alle aldre skal ha. Her er det lek, latter og trøst, og innimellom en streng beskjed. Et fang eller en sanglek, en samtale om skyer eller en sykkeltur. Vind i håret og nye tørre klær etter regnskyll. Her i dette huset er det kjærlighet i alle kriker og kroker. Kjærlighet og raushet, omsorg og styrke. Alvor og latter side om side.

I dette huset i Kirsebærdalen er det godt å bo.